Til minne om Jesper. (Loff)

Etter en tids sykdom måtte vi i dag (07.oktober 2008) avlive vår alles kjære Jesper.

En flott og til tider uflidd Cocker Spaniel. Han var sammen med oss i litt over 8 år.

Jesper som også lød kjelenavnet Loff, var en fin turkamerat som jeg har hatt mang en god samtale med når vi var ute på tur.

Jesper hadde ikke så mange innspill på disse turene, men jeg velger å tro at han var en god lytter.

Jesper du var en glad og lykkelig hund, selv om han trivdes best sammen med mor og far,

og det var stille rundt han. Andre hunder kunne han styre seg for. Noen overså han glatt, noen var han litt redd, men stort sett gikk det veldig bra.

Valper derimot – det var noe unødvendige greier. Innpåslitne var de og ville leke hele tiden.

 Jesper forsøkte gang på gang å knurre dem vekk, men som småunger flest lærte de aldri. Tilslutt overså han dem bare.

Ingo, en annen valp, ville ikke akseptere det og tro til for fullt hver gang han traff Jesper,

til Jespers store fortvilelse.

Men de kom godt overens og har hatt mange flotte stunder sammen. Ikke minst på Skogro.

Amadeus-valpen, en nykommer i slekta fikk han treffe bare en gang dessverre.

Vi vil alltid minnes hans stønn over barnebarna,

selv om han ble glad i dem etter hvert.

Hans snorking om nettene. Hans bølling i sofaen, når han trodde han ikke ble oppdaget.

Hans evige lyst på mat, spesielt det som vi spiste. Ostepop var vel favoritten. Eller muffins.

Pølser ikke minst. Kanskje det ikke var så nøye bare han fikk det samme som oss.

Mang en spøk har gått på at han burde ha en egen plass ved matbordet!

Av menneskevennene hans er vel Lillemor, som alltid hadde knotter stående,

 en populær barnevakt. Når han var der vanket det jo både Martini og småkaker J

Samme var det hos naboene Tom og Kjersti, det måtte alltid en godbit til når han var der. Men det var denne Ingo da som alltid var iveien…

Charlotte, Christoffer, Joachim, Nina og Siri var han også veldig glad i selv om han så dem sjelden. Full fart ble det når de kom hjem.

 Tilde og Lukas var ekstra populære når de spiste. De hadde en tendens til å ”miste” mat på gulvet når Loff var i nærheten.

 Hos alle i familien var han velkommen og fikk stort sett lurt seg til en godbit her og der! Hos Ellen og Håvard hendte det til og med at han fikk komme opp i sofaen! For en lykke!

Hos Gretel vanket det alltid en kjøttkake eller noe annet godt.

 Du Loff vår gode venn som hver gang det ringte på døra, trodde det var besøk til deg ;-)

Du har gitt oss mye latter og glede. Selv om du badet i gjørme og de vann du fant. Men vaske deg og tørke etterpå skulle du ha deg frabedt.

Vi vil også savne tassingen over parketten, og din våte snute når du kom og ville ha kos.

Vi vil savne dine hopp og sprett når det var mattid.

Ditt blikk når du skulle på kveldstur, og ville legge deg.

Dine elleville hopp og sprett når det var tid for tur med far i helgene.

 Dine triste øyne når du måtte være igjen hjemme.

Din skraping med labben når det var noe du ville.

Dine forsøk på og hoppe opp i stolen eller sengen, som du så utmerket klarte helt av deg selv, tror vi telte 20 forsøk før du gadd å ta i litt og kom deg opp.

 Og ikke minst din glede hele tiden, bestandig.

Vi  håper du ikke led for mye før du fikk slippe.

Mor og Far